DET KONGELIGE SLOTT

Det kongelige slott ligger på Bellevue-høyden, ved enden av Karl Johan - Oslos hovedgate. Slottet er et av landets viktigste enkeltbygg, og et viktig symbol for norsk historie etter 1814. Byggearbeidene startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnstenen 1. oktober 1825. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, 26. juli 1849.

Det kongelige slott eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Det er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien. Her holder Hans Majestet Kongen statsråd, mottar audienssøkende og holder offisielle middager. Mange utenlandske statsoverhoder som kommer til Oslo på statsbesøk, bor på Slottet. De fleste av de ansatte ved Det kongelige hoff har sin daglige arbeidsplass her.

Oslo-Slottet-916.jpg

Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.

Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.

oslo-Dronningparken.jpg

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.

Regler for bruk av parken

Vi har noen regler som regulerer hva som er tillatt og ikke. Disse har vi for at alle våre besøkende skal ha det hyggelig, og for at parkene ikke skal bli skadet.

Spis og kos deg

Alle kan ha piknik i parkene, men det er ikke lov til å grille. Vær også snill og bruk søppelkassene til det du ikke vil ta med hjem igjen.

Hunder er velkomne

Både mennesker og dyr er hjertelig velkommen, men hunden må du ha i bånd hele året, og vi setter stor pris på at du ikke lar den gå i bedene, grave eller gjøre fra seg der.

Foto er lov

Fotografering er ikke noe problem, men skal du spille inn en film må søke om særskilt tillatelse. Bryllupsfotografering i parken omkring Oscarshall er tillatt etter avtale.

Ballspill er lov

Du kan spille ball, leke og hygge deg i Slottsparken, men det er ikke lov å sette opp volleyballnett, fotballmål eller lignende. Husk å ta hensyn til de andre gjestene i parken og til planter, busker og trær.

Du kan både jogge og sykle

Det er lov å springe og sykle i Slottsparken, men bare på grusgangene. Vi vil gjerne at du som sykler tar hensyn til alle som går, og at du holder deg til 5 km/t – det tilsvarer omtrent gangfart. Har du dårlig tid så er det fint om du velger en rute utenfor parken.

Gå så mye du vil på gresset

I våre parker er det selvsagt lov til både å gå og ligge på gresset. Men det er fint om dere ikke går på avmerkede områder med nysådd gress.

Nyt blomster og trær!

Slottsparken har over tusen trær - noen av dem har vært med oss i 250 år. Du hjelper oss å ta vare på dem dersom du ikke klatrer eller henger i grenene - og heller ikke lar barna gjøre det. Dersom du ønsker å bruke hengekøye eller slakkline, må du bruke tre-vennlige (polstrede) festestropper.

Lukt gjerne på blomstene, men la dem stå i fred. Ikke plukk dem, og ikke tråkk inn i blomsterbedene. Vi vil gjerne at alle skal få nyte samtlige blomster, så det er heller ikke lov å plukke markblomster her.

oslo-slottsparken-742786102.jpg

Dette er heller ikke tillatt:

Parkering eller ferdsel med motorisert kjøretøy

Inntektsbringende virksomhet (som salg, innsamlinger, vervekampanjer, trening, utdeling av reklamemateriell og liknende)

Annonsering for inntektsbringende virksomhet, herunder for treningsgrupper, konserter, kulturarrangementer og liknende

Å bruke benker som trimapparater

Å «ommøblere» i parken ved å flytte på benker og avfallsbeholdere

Å lage natursti, hinderløype etc. ved at elementer bringes inn i parken og rigges til

Å telte i parken


H.M. Kongens Garde

Hans Majestet Kongens Garde er Kongehusets militære livvakt. Garden skal sørge for Kongefamiliens sikkerhet i fred, krise og krig.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

"Det kongelige norske Gardeskarpskytterkompagni" ble opprettet 1. november 1856 for å bidra til vaktholdet rundt Kong Oscar I i Stockholm. Mot slutten av unionstiden ble Garden overført til Kristiania, og H.M. Kongens Garde har stått vakt ved Det kongelige slott og andre kongelige residenser siden 1888. Garden står vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

H.M. Kongens Garde har i dag fast vakttjeneste ved Det kongelige slott, Skaugum Hovedgård, Bygdø Kongsgård når den er i bruk, Akershus festning og Huseby leir.

Vaktskifte

Hovedavløsning mellom avtroppende og påtroppende vaktstyrke skjer hver dag klokken 13.30. Om sommeren gjennomføres det noen ganger konsert eller drilloppvisning i forlengelse av hovedavløsningen. Når dette skjer, kunngjøres normalt i terminlisten på Gardens eget nettsted.

Vaktparader

Om sommeren gjennomføres egne vaktparader. Vaktparaden består av påtroppende og avtroppende vaktstyrke ved Det kongelige slott, ledet av korps fra Forsvarets musikk.

Paraden starter på Akershus festning klokken 13.10 med ridende politi i front. Ruten som følges går fra festningsplassen, Kirkegaten bort til Karl Johan og opp til Slottet. Paraden ankommer slottsplassen ca kl. 13.30 for deretter å gjennomføre hovedavløsning.

Når dette skjer, kunngjøres på Gardens eget nettsted


Omvisning

Slottet er åpent for omvisninger om sommeren. Billettsalget starter alltid 1. mars for omvisninger samme år. Alle som besøker Slottet må følge en guidet omvisning, og i sesongen holdes omvisninger hvert 20. minutt gjennom hele åpningstiden hver dag. I tillegg til besøk i Slottets vakreste representasjonsrom, settes det hvert år opp en egen utstilling. 

Billetter

Billetter er tilgjengelig gjennom Ticketmaster på nett eller på telefon 815 33 133. Sensongens billettsalg starter alltid 1. mars. Et lite antall billetter er tilgjengelig ved inngangen, men vi anbefaler å kjøpe billett i forkant da billettene ved inngangen raskt blir utsolgt.

Bestilling av omvisning for lukkede grupper kan gjøres på e-post til grupper@billettservice.no eller til telefon 815 33 321.

Billetter 2019

Billetter til omvisninger på Slottet er tilgjengelig gjennom Ticketmaster fra 1. mars hvert år.

I sesongen er et lite antall billetter til samme dags omvisninger å få  kjøpt ved inngangen. Vær oppmerksom på at billettene ved inngangen raskt blir utsolgt. Vi anbefaler derfor å kjøpe på forhånd.

Priser sesongen 2018 var:

  • Voksne: 135,-

  • Kombinasjonsbillett Slottet + Dronning Sonja KunstStall: 200,-

  • Barn (3-12 år), honnør og student: 105,-

  • Barn under 3 år har gratis adgang

  • Ledsager for handikappede har gratis adgang

  • Forhåndsbestilte, lukkede grupper à 30 personer kr. 105,- pr. person.

Innhold i omvisningen

I tillegg til årets utstilling, får publikum en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom, som Ministersalongen og Statsrådssalen, Den hvite salong og Slottets fineste gjesteværelse - Kong Haakonsuiten.

Vi ser Fugleværelset, der alle som skal i audiens hos Hans Majestet Kongen venter på å bli annonsert, og Slottets festsaler. Daglige Spisesal benyttes mest til lunsjer. Lille og Store festsal er i bruk ved større arrangementer, og når det er gallamiddag på Slottet kan det dekkes til over 200 personer i Store spisesal.

Ved behov for mer informasjon, kontakt

Maisen Bonnevie, 22 04 88 20 (e-mail: maisen.bonnevie[at]slottet.no)

Nina Høye, 22 04 89 52 (e-mail: nina.hoie[at]slottet.no)


Les mer om slottet:



FAKTA: Det kongelige slott

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen, og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygget har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.

Oslo-royal-palace-449952094.jpg

Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fra Kongen i statsråd.


Historien

Konstruksjon

Oslo-slottet-Karl_Johans_gate.jpg

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Slottet en vinternatt. Fotograf: Alena Pecherskaia

Slottet en vinternatt. Fotograf: Alena Pecherskaia

Residens for Bernadottene

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass.

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall. Fotografert i 1890 av Axel Lindahl (1841-1906).

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall. Fotografert i 1890 av Axel Lindahl (1841-1906).

Permanent bolig

Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med Kong Haakon VII og dronning Mauds ankomost til Norge ble en kongefamilie fastboende på slottet og det trengtes derfor en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert som at hver nasjonaldag siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever i barnetoget som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene er fra i 1910 da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og i krigsårene 1940–1945. Det var også kong Haakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter med Norges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen hvor kongens tronstol er plassert.

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene etter at Harald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.


Dronning Sonjas Kunststall

Oslo-slottet-Dronning_Sonja_KunstStall,_Parkveien,_Oslo,_Norway_2017-07-30_b.jpg

Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av Dronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året å fungere som et visningssted for kunst, kultur med utstillinger fra De kongelige samlinger.

Kulturminne

Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Adresse

Vegadressen siden 2012 er Slottsplassen 1[5]. Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, 0010 Oslo.

 

Kilde

Wikipedia, og nettstedet til DET NORSKE KONGEHUS: kongehuset.no

Referanser

  1. ^ https://snl.no/Slottet

  2. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. september 2017»Regjeringa.no (norsk nynorsk). 15. september 2017. Besøkt 13. oktober 2017.

  3. ^ «Statsrådssalen»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  4. ^ «Dronning Sonja KunstStall»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  5. ^ Slottet har fått ny adresse Arkivert 24. august 2012 hos Wayback Machine. ABC Nyheter 21. august 2012

Eksterne lenker