Færder fyr, selve veiviseren og landemerket i Ytre Oslofjord. Fyret ble etablert på Tristeiene i 1857 og er en av våre største og kjente fyrstasjoner, selv om fyret ligger på en liten holme. 

 

 

Ved Færder fyr er det trafikk hele året og for alle sjøfarende markerer Færder selve ytterpunktet eller starten på landet. Selv om de fleste kjenner sommerfyret på Færder kan farvannet være både dramatisk og fascinerende en vindfull høstdag.

V

 
 

Tårnet til Færder fyr er 43 meter høyt og det nest høyeste i Norge. Lyset går ut 47 meter over havet. Lyset rekker ut hele 19 nautiske mil.

 
  Color Lines Kielferge passerer Færder fyr ved daggry.

Color Lines Kielferge passerer Færder fyr ved daggry.

 

Det er flotte fyrboliger her ute. Det sies at de ventet med å bygge fyrboliger her til etter de ti første årene for å se hvordan havet tok seg til her over holmene. Før fyrboligene ble bygd, så bodde fyrvokteren på Store Færder som er naboholmen til Tristeinøyene.

Store Færder er mest kjent for det gamle fyret, som det finnes ruiner etter. I 1697 ga kong Christian 5 Jacob Wølner bevilling til reise et fyr på Store Færder. Våren 1697 ble lyset tent der første gang som det nest eldste fyret i landet, etter fyret på Lindesnes, som kom i drift i 1655.

V

 
 

De første årene var fyret på Store Færderen jerngryte som var plassert rett på fjellet. I 101 år brant det åpne blusset, som ikke var effektivt i regn- og snøvær og ved hard vind. Fyrvoktervirket var hardt på Store Færder. Årlig måtte fyrvokteren og hans mannskap bære 500-600 tønner kull og mange favner med opptenningsved fra sjøen og opp den bratte fjellsiden.

Fra Verdens Ende har du herlig utsikt til fyret og skjærgården.

I 1798, etter at fyret var overtatt fra private, ønsket staten å modernisere det. I 1801 sto det første fyrtårnet på Store Færder ferdig, og fyrvokteren, Ole Monssøn, og en inspektør ble boende der. Fyret var et innemurt kullfyrt bluss på et fundament hogd av stein, og det ble i tillegg anlagt vei fra Hovika og opp til fyret samt bygd boliger til fyrbetjening og los. Det ble sagt at fyrvokteren var hard på flaska, og at det hendte at fyret sluknet mens han sov ut rusen.

Færder fyr sett fra Vesterøya i Sandefjord.

Etter hvert ble nesten hver flekk med jord på Store Færder dyrket opp av den driftige byggmester Peter Koch fra Christiania, som også ordnet vannspørsmålet og anla en hage. Koch fylte til overmål myndighetenes krav til at det nå skulle være en stødig og stabil fyrvokter på Store Færder.

  Nordlys over Færder fyr.

Nordlys over Færder fyr.

Kuer beitet der, og det ble satt ut en hest der som transporterte kull opp til fyret. Utover midten av 1800-tallet kom det inn klager på det innebygde fyret som sotet, ga dårlig skinn gjennom ruten og til tider var slukket. I 1852 ble det bygd en oljefyrt lykt med linseapparat ved siden av det gamle fyrtårnet. Den lyste til 1857, da Færder fyrstasjon ble flyttet til Tristein (Lille Færder) lenger sør.

  Færder fyr sett fra den sydligste delen av Hvasser.

Færder fyr sett fra den sydligste delen av Hvasser.


Færder fyr er av støpejern fra Bærums Verk. Fyret er bygd av 18 ringer og inneholder 183 trappetrinn opp det 43 meter høye tårnet, som er rødt med et hvitt belte.

I 1899 ble det skiftet fra oljefyrt linseapparat til roterende lynblinkapparat som er i bruk den dag i dag. Siden den gang har Færder fyr hatt sin karakter med tre blink hvert 30. sekund, og siden 1936 har fyret hatt strøm fra egne aggregater.

Færder fyr er det fyret i Norge med lengst sammenhengende drift.

V

 

Færder nasjonalpark - Norges marine nasjonalskatt

Færder fyr på øya Tristein og det gamle fredede fyrmiljøet på Store Færder ligger innenfor Færder Nasjonalpark. Skjærgården i Vestfold er et fantastisk natur- og rekreasjonsområde. Samtidig er det en svært sårbar skjærgård med viktige livsmiljø på land og under vann. Det var derfor en gledens dag for alle som bryr seg om Oslofjordens fremtid da Færder Nasjonalpark åpnet i 31. august 2013, og ble med det Norges andre marine nasjonalpark.

Stillheten og langsomheten, er det ikke det som også er naturgleden?
— Odd Børretzen

Flere hundre mennesker hadde møtt opp på Verdens Ende på Tjøm for å feire åpningen av Færder nasjonalpark. Parken omfatter ca. 340 kvadratkilometer kystnatur og havbunn i Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold.

  En gryende dag over Færder fyr og ytre Oslofjord.

En gryende dag over Færder fyr og ytre Oslofjord.

Nasjonalparken strekker seg fra Ormøy i Nøtterøy kommune i nord til Færder fyr i Tjøme kommune i sør. Færder nasjonalpark utgjør samman med nasjonalparkene Ytre Hvaler i Østfold og Kosterhavet på svensk side, en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen ca. 1100 kvadratkilometer i Ytre Oslofjord.

Færder nasjonalpark vil sammen med Ytre Hvaler og Kosterhavet, også være et positivt løft for reiseliv og turisme i hele Ytre Oslofjord. 

  Prikkrutevinge

Prikkrutevinge

Nasjonalparken er opprettet for å ta vare på variasjonen og mangfoldet knyttet til landskap, geologi og biologi på land og i sjøen. Tallet på arter er høyt, og totalt er det registrert 309 rødlistearter i området, blant annet kammarimjelle og gul hornvalmue.

Nasjonalparken preges av et særegent skjærgårdslandskap, med svaberg, jettegryter og strandvoller. Det er også et viktig hekkeområde for sjøfugl, og derfor er det innført ferdselsforbud i hekketiden på noen av de viktigste hekkeholmene. Området er også hjem for en svært mangfoldig planteflora og insektsfauna. Inne i parken kan du finne rødlistearter som kammarimjelle, gul hornvalmue, kjempestarr og jordbærkløver i tillegg til de kritisk truede sommerfuglartene okerdvergmåler og prikkrutevinge. I områdne under vann finner vi gruntvannsområder med store tareskoger og frodige ålegressenger. I de dypere områdene er det et spennende sjøbunnlandskap med store fjellkløfter og flate bløtbunnsområder, og det er et stort artsmangfold, både på dypt og grunt vann.

  Undervannskog med store brunalger.Foto: Lars-Ove Loo

Undervannskog med store brunalger.Foto: Lars-Ove Loo

Nasjonalparken utgjør en spennende kystkultur med kombinasjon av fiske, landbruk og sjøfart gjennom generasjoner. På land finner man gravrøyser, steingjerder og historiske kulturlandskap med beiter, slåttemarker og historiske bygninger. Alt dette vitner om at her har det vært aktivitet i mange hundre år.

  Typisk skjærgårdsnatur

Typisk skjærgårdsnatur

  Kammarimjelle

Kammarimjelle

Området blir svært ofte benyttet til friluftsliv. Båtfriluftsliv, telting, fiske og turgåing er mest vanlig, og dette vil fremdeles være tillatt i det aller meste av verneområdet. Aktiv gårdsdrift gjennom beite skjer på flere av øyene, og vil fremdeles være tillatt i nasjonalparken. Yrkesfiske vil også fremdeles være tillatt og blir regulert gjennom havressursloven.

V

Her finner du Færder fyr


KART OVER FÆRDER FYR

 

En sommerdag i 1947 sto seks seilbåter ut Oslofjorden i en form for kappseilas. De skulle seile helt ut til Færder fyr, runde Tristeingrunnen og seile hurtigst mulig tilbake til Oslo havn. Bare tre båter fullførte. Året etter var det bare tre båter som deltok I denne seilasen som bar navnet Færderseilasen. Den labre interessen var en kalddusj for arrangøren, og man var nære på å gi opp hele prosjektet. I dag - 63 år etter - er «Færdern» blitt et begrep i seilerkretser, og rundt 1000 båter fordelt på forskjellige klasser deltar.