Back to All Events

Punkt Ø - Galleri F 15 - Momentum - Program 2019


På Jeløya ved Moss ligger Galleri F15 på en av Oslofjordens aller vakreste tomter. En av Norges eldste institusjoner for visning av samtidskunst, en kulturhistorisk perle og et intellektuelt pustehull for folk fra hele Østlandsområdet. Skiftende kunstutstillinger og koselig kafé i tilknytning til galleriet.

Galleri F 15 download (11).jpg

Her ser du hva som skjer i 2019 på Galleri F 15 på Jeløya i Moss:


Charlotte Wankel og L´Esprit Nouveau. Kambo-Kristiania-Paris-Høvik

2. februar – 22. mai 2019

Galleri F 15

Kurator: Hilde Mørch

galleri f 15 unnamed.gif

Charlotte Wankel (Kambo 1888 – Høvik 1969) markerte seg i fransk kunstliv både før og etter 1. verdenskrig. Våren 1910 var hun elev av Henri Matisse i Paris, og fra 1919 til slutten av 1920-tallet oppholdt hun seg i kunstmetropolen. Wankels nonfigurative- og abstrakte komposisjoner viser modne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger, og uttrykker til fulle den “l`esprit nouveau” som ga 20-tallets avantgardekunst kraft og vitalitet. Med sine komposisjoner bidro Wankel til å utvikle en ny stilretning; en “nonfigurativ purisme”. Wankel debuterte på Høstutstillingen i 1914, og Dagbladets fryktede kunstkritiker Jappe Nilssen skrev «vi har noget i vente i fremtiden fra hendes haand». Hun var initiativtager til den såkalte «skandaleutstillingen» Otte skandinaviske kubister i Kunstnerforbundet i 1927 som fikk hard medfart i pressen.

Mot slutten av 1920-tallet fant Wankel frem til sitt helt særegne og lett gjenkjennelige formspråk. Hennes mange portretter fra 1930-tallet er ikke bare portretter, men sære komposisjoner som står på egne ben. Under okkupasjonen stilte hun ut ved Den retrospektive utstilling av skulptur og maleri i Nasjonalgalleriet i Oslo (1940), samt ved Nasjonalgalleriets utstilling, Kunst og ukunst (1942), der hennes bilder ble vist til skrekk og advarsel i avdelingen for «ukunst». På 1950- og 1960-tallet utvikler hun sin stil til nye uttrykk og høyder, i en veksling mellom nonfigurative komposisjoner og abstraherte uttrykk.

Arbeidene i utstillingen er innlånt fra Nasjonalmuseet, Trondheim Kunstmuseum, Storebrand kunstsamling, private samlinger og eiere.

galleri f 15  efjunnamed.jpg



MOMENTUM 10 The Emotional Exhibition

8. juni – 9. oktober 2019

Momentum kunsthall, Galleri F 15 og andre steder i Moss

Kurator: Marti Manen (SE)

MOMENTUM Nordisk biennale for samtidskunst arrangeres for 10. gang i 2019.

MOMENTUMs kompleksitet og motsetninger fra oppstarten i 1998 blir feiret når kuratoren Marti Manen reformulerer biennalens fortid og fremtid og gir oss kunst å minnes og øyeblikk å gjenoppleve. Over tretti kunstnere fra Norden og land utenfor er invitert til å stille ut. Utstillingen vil inkludere nye produksjoner samt verk fra tidligere utgaver. Blant disse er finske Eija-Liisa Athilas 33 mm film og videoinstallasjon TODAY (1996/97), som hun viste på den første MOMENTUM i 1998 og Ragnar Kjartanssons monumentale neonverk Scandinavian Pain fra 2006.

Det utgis to publikasjoner. En «Reader» som skal ha fokus på MOMENTUM 10, dens historie og relasjon til samtidskunstfeltet, og en «billedbok» som visualiserer biennalens installasjoner, verk og rom.

galleri f 15 med.jpg

359 plagg i skapet

19. oktober 2019 - 22. januar 2020

Galleri F 15

Kuratorer: Maria C. Havstam og Franz P. Schmidt

En utstilling om klesindustrien- verdens nest mest forurensende industri!

Systemene som fører til overproduksjon og forbruk av lett tilgjengelige klær skaper dyptgripende belastninger på naturresurser. Rettigheter om arbeidsmiljø og lønnsnivå utfordres, samt at systemene påvirker demografi og samfunnsutvikling verden over. Klesindustriens negative fotavtrykk er dramatisk stort og industriens symptomlindringer gjennom fokus på sirkulærøkonomi og teknologiske løsninger er ikke tilstrekkelige.

Gjennom visuelle narrativ, konkret design, synliggjøring av aktivisme og politiske statements, samt et kulturhistorisk materiale som re-aktualiserer idealisme som verdi, er ambisjonen å lage en utstilling som engasjerer på individnivå og blir en arena for samtale og handling på et overordnet nivå.

Designere, kunstnere, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer er invitert til å bidra med kritisk tenkning og alternative løsninger, hele tiden med et fast blikk på den akutte problemstillingen vi står ovenfor i dag.

Til utstillingen blir det laget en resonnerende og faktaorientert katalog og et seminar om temaet i januar 2020.

(I følge en rapport fra SIFO har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg hver. Tittelen er inspirert av dette fakta).


Slik reiser du til Galleri F 15

 

Galleri F 15 - Historien

Galleri F 15 – 1966-2016

Privat initiativ for samtidskunsten

Fra venstre: Lars og Ellen Brandstrup og Niels og Agnete Brandstrup. Foto Moss Avis

For 50 år siden etablerte brødrene Lars og Niels Brandstrup Galleri F 15 i en tidligere fabrikkbygning i Fossen 15 i Møllebyen i Moss. Lars Brandstrups kone Ellen og Niels´ kone Agnete medvirket sterkt til den praktiske driften av galleriet fra starten.

Brødrene var født i Horten, men vokste opp i Danmark. Hele deres liv hadde de vært omgitt av kunst, og broren Birger Brandstrup drev allerede et kunstgalleri i Randers i Danmark. Lars hadde i flere år vært pressesekretær for den danske malergruppen «Kammeraterne».

Ideen var å lage et lokalt galleri, og det var spenning knyttet til om det lot seg gjøre i en industriby uten noe egentlig kunstmiljø, og med hovedstadens relativt sterke utstillingsvirksomhet tett innpå. Dessuten manglet de et kunstfaglig nettverk og kontakter i datidens norske kunstmiljø. At galleriet etter hvert endte opp med å få nasjonal betydning kom som en stor overraskelse på dem. Det var ifølge Lars Brandstrup tre grunner til at Galleri F 15 markerte seg sterkt allerede det første året: Konsekvent satsning på høy kunstnerisk kvalitet og store utstillingslokaler, utstillinger med appell utover det lokale og åpne dører for strømninger i europeisk kunst.

Målet deres var å bygge opp en arena i Moss hvor kunstinteresserte kunne møtes og seriøse utstillinger kunne vises. – Ikke som i muséer, med deres eldgamle tradisjon for høytidelighet og andaktsfull visning av kunst, og heller ikke som kunsthistorikerne og kunstnerne selv hadde vane å vise den. Nei, det vi ville var å knytte utstillingsarrangementene nær til publikumspremisser, men med ubrytelig fastholdelse

av kvalitetskrav så langt mulighetene rakk, uttalte Lars Brandstrup til Mossemagasinet i 1984.

Satsningen viste seg å slå an, og allerede i det første året imponerte de med visning av modernistisk kunst av finsk-norske Irma Salo Jæger og norske Håkon Bleken, Arne Malmedal og Tore Olsen.1 Et stort og engasjert publikum bygde seg raskt opp, og pressen i Oslo og lokalt fulgte med på det som skjedde. Utstillingene ble etter hvert hyppig anmeldt og omtalt, og allerede den første utstillingen i 1966 ble anmeldt i to aviser.

Lars Brandstrup setter F 15 KONTAKT

Som en del av galleridriften satset Niels og Lars Brandstrup friskt på kulturavisen F 15 KONTAKT. Den skulle dekke hele Norden og formidle kunstnytt over landegrensene. Ressurser ble brukt på innhold fremfor layout og design. Artikler ble skrevet spesielt for F 15 KONTAKT eller sakset av brødrene fra et stort antall nordiske aviser. I tillegg re-publiserte de tekster fra kataloger fra de viktigste kunstutstillingene i Norden.

Taket har blåst av i Fossen 15. Foto Moss Avis

Finansieringen av galleridriften kom via nordiske fond, støtte fra Moss kommune til enkeltutstillinger, salg av kunst og etter hvert også kafedrift. Bygningen i Fossen 15 var imidlertid i en skrøpelig forfatning, herjet av brann og storm. Da taket en aprildag i 1967 blåste av, tok brødrene et dristig, men fremsynt sprang. De sa ja til et tilbud fra Moss kommune om å flytte galleriet til den staselige hovedbygningen på Alby gård på Jeløy for en symbolsk leiesum på 50 kr i måneden. Kommunen hadde kjøpt eiendommen i 1962 av skipsreder Biørn Biørnstads dødsbo på grunn av de gode jordbruksområdene. I Biørnstads testament lå betingelser til Moss kommune om at det skulle drives kulturell virksomhet på Alby. Slik ble Galleri F 15 på Jeløy etablert, og 28. april dette året åpnet den første utstillingen i de nye lokalene. Publikum strømmet til for å se kunsten og oppleve Alby. En enkelt søndag kunne det komme to tusen mennesker, påpekte Lars Brandstrup til Drammens Tidende og Buskeruds Blad 15. mai 1970.

COBRA-utstilling i 1968. Eugene Brands «Demon of Shipwrecks». ©Punkt Ø

Brødrene Brandstrup holdt et svært høyt tempo med skiftende utstillinger hver måned. Lars og Niels sto selv for utvelgelsen av kunstnere og utstillinger. Kunstprofilen spisset seg rundt den nordiske samtidskunsten. Kjente navn ble alternert med mindre kjente. De opparbeidet raskt gode kontakter i det nordiske kunstfeltet og flere vandreutstillinger ble vist i Moss, som Abstrakte danske – Dansk kunst siden 1959, i 1967; Kvinner i skandinavisk kunst og en COBRA-utstilling i 1968. Året etter kunne publikum oppleve eksperimentell og provokativ skulptur av den polske kunstneren Wadyslaw Hasior.2 Utstillingen kom til Moss gjennom et samarbeid med Moderna Museet i Stockholm, og ble en av de viktigste, mest gripende og debatterte i Norge dette året.

Fra utstilling med den polske kunstneren Wadyslaw Hasior i Galleri F 15 i 1969. ©Punkt Ø

Den uhøytidelige linjen og folkelige presentasjonen fikk langt større gjennomslagskraft enn noen hadde drømt om. Den gang var ikke gallerifloraen og utstillingstilbudene som nå, og Norge hadde enda ikke fått et offentlig museum for samtidskunst.3 Det var som om et latent behov hos publikum ble utløst i Moss. Lars Brandstrup sa det slik til Mossemagasinet i 1984: – Noen har sagt at Galleri F 15 i de første årene av sin tid forandret kunstformidlingen i Norge, trakk opp nye veier og fikk karakter av banebryter. Det er sterke ord, men jeg har ingen plikt til å si imot folk.

Fra Tendenser 1971. Benny Motzfeldt, glassvase. ©Punkt Ø

Brødrene satset ikke bare på billedkunst, men også kunsthåndverk. Allerede to år etter oppstarten innledet Galleri F 15 utstillingen Tendenser som en markant mønstring av norsk kunsthåndverk. Dette var i en tid hvor visningsmulighetene for denne kunstformen var marginale i Norge, og fire år før kunsthåndverkene fikk sin egen fagorganisasjon, Norske kunsthåndverkere. Utstillingen ble en respektert og etterspurt utstillingsserie på Galleri F 15, og har gjennom årene vist kunsthåndverkets utvikling og endringene i feltet fra brukskunsten til kunsthåndverk. Blant kunstnere som deltok i den første Tendenser var Benny Motzfeldt og Tone Vigeland.4

Ti år har gått

Galleriets tiårsjubileum i 1976 ble markert med en ny utstilling av Tage Törning, den første kunstneren som stilte ut i Galleri F 15 i 1966, samt en stor gruppeutstilling med til sammen 130 verk av 35 kunstnere som hadde stilt ut i galleriet tidligere. Aftenpostens anmelder Even Hebbe Johnsrud skrev 10. april 1976: – Det imponerende med denne rekken av kjente navn er at den ikke imponerer, ikke overrasker, ved sin opptreden i et privat galleri seks mil utenfor hovedstaden. Galleriet har skjemt oss bort.

Faksimile fra F 15 KONTAKT nr. 3.1986

Venneforeningen ble stiftet ved tiårsjubileet. Hundre venner trådte frem og opprettet F 15s Venner med egne statutter og et valgt styre. Blant dem var en rekke av landets kjente kulturpersonligheter og politikere, og daværende kronprinsesse Sonja deltok på den formelle stiftelsen. Samme år skrev femti kunstnere fra hele Norge et brev til Moss bys ordfører Bjørn Barang og Moss kommune, med en oppfordring om å støtte dette galleriet som hadde betydning langt utenfor bygrensen.

Venneforeningen fikk store oppgaver, langt større enn vel noen hadde tenkt seg. Foreningen medvirket sterkt til opprettelsen av Interessefellesskapet av 1. januar 1979 mellom Brandstrupbrødrene, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, F 15s Venner og representanter fra bildende kunstnere og kunsthåndverkere. Interessefellesskapets formål var å drive formidling av billedkunst og kunsthåndverk, holde kulturarrangementer og utgi publikasjoner. Ved opprettelsen ble den nordiske intensjonen nedtegnet i selskapets statutter, og den ble også i årene fremover kjennetegnende for galleriets virksomhet, med utstillinger som blant annet viste nordisk glass og aktuell finsk billedkunst.

I 1980 døde Agnete, og snaue to år etter Niels. Deretter ble galleriet videreført med Lars Brandstrup som direktør og Ellen Brandstrup som leder for kafeen, i godt samarbeid med Interessefellesskapets styre. Den nordiske kurs ble videreført og utbygget.

Billedkunstformidleren Tore Flesjø ble ansatt som assisterende direktør i 1983. Han kom til Alby fra stillingen som leder for Aktuell kunst. Samme år var daværende kulturminister Lars Roar Langslet på Alby og debatterte om kulturinstitusjoner i Norge ti år etter den første kulturmeldingen.5

Tilbygget på Alby

Alby før nytt tilbygg ble bygget. Foto: Moss Avis.

Brødrene Brandstrup var strategikere og så tidlig et behov for nødvendig tilpasning av lokalene for å bedre driftsforholdene ved Galleri F 15. Et nytt tilbygg ble planlagt for å gi mer utstillingsrom og en sterkere plass for kulturlivet i Moss på Alby. Bygningsmiljøet og den særegne vegetasjonen ble bestemmende for plassering og utforming av tilbygget. Man søkte en diskret plassering, tilbaketrukket i forhold til hovedbygningen, formmessig tilpasset forpakterfløyen vestover mot stabburet. Hovedbygningen forble det sentrale punktet, og deler av forpakterfløyen som til nå hadde vært kjøkken og verksted ble innredet til kontorer.

Tilbygget på Alby. Foto Moss Avis

Tilbygget sto ferdig i 1985 takket være støtte fra Moss kommune og Norsk kulturråd. F 15s Venner ga også en betydelig sum direkte til bygget6 samt ytterligere midler til innredning. At F15s Venner kunne bidra med så mye penger var over all forventning, og skyldtes de mange norske og nordiske kunstnere som donerte verk til en kunstauksjon i 1984.7

Kunst under trange kår

To dager etter åpningen av nybygget, 30. september 1985, ble det direktørskifte i Galleri F 15. Etter nesten tjue års virksomhet fratrådte Lars Brandstrup, og Tore Flesjø overtok. Ett år senere ble kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg ansatt, i en kombinert stilling som intendant og redaktør for F 15 KONTAKT. Hun skulle nå bære den snart tjue år gamle nordiske kunstavisen videre. Veiteberg hadde med seg erfaring som kunstanmelder i Bergens Tidende, og var godt orientert i det nordiske kunstfeltet. Hun arbeidet frem flere markante utstillinger, blant dem Video Art, i 1988, med verk av blant andre Jon Balke, Kjell Bjørgeengen og Marianne Heske; Sidsel Paaske-minneutstilling; en retrospektiv utstilling med arbeider av den svenske kunstneren Hilma af Klint i 1989;8 og Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990.

Ett av arbeidene som ble vist i utstillingen Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990. Foto: Erik Wiggo Larsen

Dette var en periode med krakk i den norske økonomien og Moss kommune hadde et underskudd på tjue millioner, noe Galleri F 15 fikk merke. Galleriet gikk et vanskelig halvår i møte. Støtten til interessefellesskapet ble kuttet av kommunen.9 I tillegg hadde driften generelt gått tyngre de siste månedene, med lavere salg av kunst fra utstillingene, mindre salg i butikken og lavere omsetning i kafeen (publikum klaget over at køene i kafen var for lange). Den daværende direktøren, Tore Flesjø, hadde en spesiell teft for å få på plass gode sponsoravtaler, men dårligere økonomiske tider i Norge gjorde det vanskelig. Rådmannen i Moss foreslo inngangspenger, men F 15s styre var kritiske til ideen. Derimot ble innsamlingsbøsse plassert i hovedinngangen og publikum kunne frivillig gi en pengegave til galleriets drift. Styret ønsket mer fokus på salg av kunst og at F 15 KONTAKT måtte få inn annonsekroner. Mange var spente på om galleriet sto overfor en skillevei, med mer kommersialisering på grunn av stadig mindre støtte fra de offentlige eierne: Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Kunstanmelder Harald Flor skrev i Dagbladet 10 juni: – For de kunstneriske ansvarlige må dette innebære en indirekte beskjed om at ambisjoner er vel og bra, men at det viktigste er å få det økonomiske regnskapet i balanse. [Sic!]

Den vanskelige økonomiske situasjonen fortsatte og de offentlige tilskuddene ble kuttet ytterligere.10 Kravet til egeninntjening økte og sterke lokale krefter forlangte en mer rendyrket kommersiell profil på utstillingene. Styreformannen ville avlyse den planlagte jubileumsutstillingen Det aller verste gjennom 25 år i 1991, og Tore Flesjø truet med å trekke seg etter styreformannens utspill og innblanding i kunstprofilen.

Samme år gikk Moss kommune og Østfold fylkeskommune sammen inn med en stor sum for å få orden på den anstrengte økonomien.11 I tillegg kom et ekstraordinært tilskudd fra Moss kommune og Østfold fylkeskommune til dekning av gjeld. En rekke betingelser fulgte med støtten, blant annet innføring av inngangspenger. Kulturminister Åse Kleveland innvilget prosjektstøtte til jubileumsutstillingen i 199112 og sikret slik, sammen med Nordisk ministerråd,13 at Det aller verste gjennom 25 år ble gjennomført. Tore Flesjø gikk av og kunstneren Ole Lislerud, som hadde sittet i styret i seks år, vikarierte i stillingen fram til en ny direktør kunne tiltre.

Nordisk avantgardistisk kunst

Den kunstneriske profilen holdt stand og den svenske kunsthistorikeren Gjertrud Sandqvist ble ansatt av galleriets offentlig oppnevnte styre.

Sandqvist hadde vært i kunstfeltet lenge og var en betydelig kunstformidler, kurator og skribent med høy faglig kompetanse. Nyskapende nordisk samtidskunst og et avant-gardistisk program var hennes klare profil, og det var Galleri F 15s ry i en nordisk sammenheng som gjorde at hun ønsket jobben. Hennes ambisjon var å videreutvikle ytterligere den posisjonen galleriet hadde i Norden. I tillegg ville hun fremme ung kunst og opprettet raskt et prosjektrom for dette. Galleri F 15 var tidlig – om ikke først – ute med denne typen visningsrom i Norden.14 Kunstnere som Lars Ramberg, Jeanett Christensen og Hans Hamid Rasmussen15 er noen av dem som ble kuratert inn i prosjektrommet. Gjertrud Sandqvist satset på formidling til barn og unge ved å tilpasse kjellerlokalene til pedagogisk virksomhet for barnehagebarn og skoleklasser, og hun tok den populære kunsthåndverksserien Tendenser ut av programmet.

Offentlig bråk rundt Galleri F 15

Utstillingene fikk bred og positiv oppmerksomhet i de store avisene i Norden, men omtalene i lokalpressen var negative. Mossingenes kjærlighetsforhold til galleriet slo sprekker. Det ble for og imot Sandqvist og hennes kunstneriske profil. Inntektene sviktet igjen. Besøkstallet sank og konflikten mellom Sandqvist og de offentlige eierne spisset seg til. Det ble lagt opp til ulike driftsmessige innskrenkninger og magasinet F 15 KONTAKT ble lagt ned.

Kun seks måneder etter at Gjertrud Sandqvist tiltrådte stillingen valgte styret i Galleri F 15 å si opp direktøren. De begrunnet oppsigelsen med sviktende publikumsoppslutning og økonomisk underskudd. Sandqvist hadde imidlertid videreført allerede vedtatte planer; bare to utstillinger foreslått av henne var gjennomført.16 Sandqvist slo tilbake mot styret. Hun ble ansatt for å holde en høy kunstnerisk profil, noe hun mente å oppfylle. At publikumsoppslutningen var sviktende var hun klar over, og det hadde vist seg mye vanskeligere enn hun hadde antatt å skaffe sponsormidler. Kultursjefen i Østfold fylkeskommune, Odd Raeng engasjerte seg i saken og viste til at styret i Galleri F 15 måtte ta på seg en del av ansvaret for det økonomiske uføret galleriet var havnet i. – Man bør kunne forlange av styret at de har en viss formening om hva slags galleri de vil ha, uttalte han til Moss Dagblad, 26. juli 1993. Han påpekte samtidig undring over styrets drastiske oppsigelse av direktøren.

Sympatierklæringer strømmet til fra kollegaer og kunstnere i inn- og utland. Kunstneren Per Maning mente at Gjertrud Sandqvist ble utsatt for åndelig rasisme.17 27. juli 1993 sa

han til Moss Dagblad: – Kunst kan ikke sammenlignes med alt annet. Satser man på samtidskunst ligger man alltid i forkant av utviklingen, og da kan mye virke rart. I en leder i avisen samme dag skrev redaktøren krast om det han mente var styrets feige behandling av Sandqvist: – Tid til å bli god venn med Sandqvists utstillinger har ikke styret i F 15. Etter kun seks måneders effektiv utstillingstid i 1993 gir de henne sparken. De har ikke bare sett på de røde tallene, men også lyttet til den såkalte «folke-opinionen». Rykter og sladder, påstår vi, har fått stå litt for uimotsagt.

Sandqvist fryktet virkningene oppsigelsen kunne få for galleriet i en tid hvor Kulturdepartementet nylig hadde lagt til rette for at Galleri F 15 fra 1995 skulle bli en del av det nasjonale knutepunknettverket med minst seksti prosent statlig støtte.18 Den ambisiøse utstillingen Legeme med de amerikanske kunstnerne Chris Burden og Robert Mapplethorpe,19 svenske Dan Wolgers og norske Per Maning ble gjennomført som planlagt sensommeren 1993. I august samme året trakk styreformannen seg fra sitt verv, og det samme gjorde venneforeningens representant i styret. Sandqvists program, med blant andre norske Ole Jørgen Ness og Anne Karin Furunes og islandske Kristján Gudmundsson,20 ble avsluttet i september 1994, og fikk rosende omtale fra fagfolk. Styret gikk inn for en mer publikumsvennlig, mer salgsvennlig profil, men Gjertrud Sandqvist ønsket å følge sin linje. Hennes ambisjoner var nasjonal interesse og ikke å følge svingningene knyttet til kommersiell drift. Hun trakk seg fra stillingen sommeren 1994, og avsluttet karrieren i Moss med en separatutstilling av den amerikanske kunstneren Mary Kelly.21 Tjue unge kunstnere laget en «hommageutstilling» som en avskjedsgave og en markering av hennes innsats for yngre kunstnere.

Fra Mary Kellys utstilling i Galleri F 15 i 1994 ©Punktø

Momentum etableres

Tor Andreas Gitlesen ble ansatt som ny direktør i 1994. Han kom, som den tidligere direktøren Tore Flesjø, fra en stilling som leder av kunstklubben Aktuell kunst i Oslo, og hadde med seg et mål om å få folk tilbake til galleriet. Samtidskunsten skulle fortsatt være det bærende elementet, og publikum skulle lokkes tilbake til galleriet gjennom gratis inngang samt fornyet fokus på kunsthåndverk og utstillingensserien Tendenser. Han ville også satse på tilrettelegging for økt salg av kunst. Under hans ledelse ble det gjennomført markante og viktige utstillinger som fotoutstillingen Borealis VVII: DESIRE i 1996, Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997, Clean & Sane i 1998 og separatutstilling med de da unge kunstnerne Hanne Friis i 2003 og den svensk-tyske kunstneren Annika von Hausswolff i 2004.22 Han gjorde nye grep med kunsthåndverksatsingen Tendenser og tilrettela for nordisk og internasjonal kuratering av den. Formidlingsaktiviteten ble profesjonalisert og en egen formidlerstilling ble opprettet i 1999.

Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997. ©Punkt Ø

Gitlesen var tett på prosessen med å etablere Momentumbiennalen for samtidskunst i Moss. Han var, sammen med Jørn Mortensen som var direktør for Momentum fra 2001 til 2006, en pådriver i prosessen med å utforme retningslinjene for fremtiden til Momentum og Galleri F 15 under paraplyen Fylkesgalleriet Punkt Ø. Et fylkesgalleri med base i Moss hadde vært utredet fra fylket i mange år, og trenden i tiden var å konsolidere kunstinstitusjoner, slik Stortingsmeldingen nr. 49 la opp til.

Et enstemmig bystyre i Moss gikk i 2006 inn for at Galleri F 15 og Momentum ble slått sammen til et fylkesgalleri for Østfold. Fylkestinget og staten sa det samme. Nå måtte det avklares hva Fylkesgalleriet ville koste og hvordan det skulle finansieres. Punkt Ø skulle ha én direktør, ett styre og felles økonomi. Ideen var at det nye samlegalleriet skulle være et tilbud til hele Østfold, til oslofolk og alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Svinesund. Galleri F 15 skulle videreføre sin utstillingsprofil med løpende kvalitetsutstillinger tilpasset den ærverdige hovedbygningen på Alby. Momentum skulle opprettholdes som en nordisk og internasjonal biennale, og i mellomårene skulle Momentum-design være hovedsatsingen. Punkt Øs kompetanse på kunstformidling og kunstpedagogikk skulle være til nytte for både nasjonale og internasjonale miljøer, og Punkt Ø skulle være synlig og tilgjengelig på kulturarenaer i hele Østfold. Kritiske innvendinger til spredningstanken var at Punkt Ø heller burde bruke ressursene til å lokke innbyggerne i Østfold til Moss, og det ble stilt spørsmål hvorvidt det var mulig å markedsføre et fylkesgalleri internasjonalt med det noe vanskelige navnet Punkt Ø.

2006 var igjen et vanskelig økonomisk år for Galleri F 15. Jubileumsutstillingen for Prosjektrommet, vist i Momentum kunsthall, ble dyrere enn planlagt. Brannsikring av

kunsthallen måtte gjennomføres et år før planlagt for i det hele tatt å kunne gjennomføre jubileumsutstillingen.

Økt fokus på internasjonal kunst

Tor Andreas Gitlesen fungerte i stillingen som direktør for Punkt Ø fram til 2007. Nytt direktørskifte inntrådte, og inn kom Dag Aak Sveinar fra sin stilling som direktør for Stiftelsen kulturkvartalet, i Ålesund, med avdelingene Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE. Den nye direktøren ble ansatt på grunn av sine evner som en samarbeidets mann. Hans ambisjon var å ta vare på alt som var bygget opp og å rotfeste Punkt Ø i alle østfoldinger. Han ville videreføre Galleri F 15 som et tempel og Momentum som en arena for den tidsaktuelle kunsten som tar opp strømninger i tiden.

Under Dag Aak Sveinars ledelse har Momentum blitt gjennomført i biennaletakt siden 2009, og Galleri F 15 har blitt videreutviklet som arena for nordisk samtidskunst, samtidig som et større fokus på internasjonal kunst vektlegges i utstillingsprogrammet, med blant annet en separatutstilling av den spanske kunstneren Dora García.23 Store prosjekter er blitt iverksatt, og under det nasjonale Munch-året i 2013 viste galleriet igjen en utstilling med arbeider av Edvard Munch.24 Denne gangen var fokuset på Munch og Moss i årene 1913-1916, da kunstneren bodde og arbeidet ikke langt fra dagens Galleri F 15. Punkt Ø bidrog med den ambisiøse boken Edvard Munch i Moss, kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916.25 Prosjektrommet ble lagt ned, men den unge kunstscenen er blitt undersøkt videre gjennom utstillingen Ung.Lovende. Takket være en generøs gave fra Sparebankstiftelsen er det blitt satset på produksjon av utstillingskataloger og publikasjoner. I samarbeid med Østfold kulturutvikling og Den kulturelle skolesekken produserer Punkt Ø skoleutstillinger som turnerer i hele fylket. En videreutvikling av Alby gård som kunstarena er blitt igangsatt, med planer om å åpne et kunstsenter for barn og unge i 2017, i det tidligere vognskjulet fra 1866. Styret har vedtatt å utrede Storlåven på Alby som en mulig fremtidig visningsarena for Galleri F 15. Nye grep er blitt gjort for utstillingsserien Tendenser, som fra 2016 gjennomføres annethvert år, med det mål å styrke utstillingen som en viktig begivenhet innen europeisk kunsthåndverk.

Veggtekst til utstillingen Ung.Lovende, 2014. Foto Vegard Kleven ©Punkt Ø

Dagens kunstfelt er markant annerledes enn i 1966, og konkurransen om oppmerksomhet er stor. Med sin rike historie, storslagne beliggenhet og motet til å teste og undersøke trender og tendenser i samtidskunsten og kunsthåndverket, går Galleri F 15 framtiden i møte som et nyskapende intellektuelt pusterom til glede for befolkningen i Moss, regionen og tilreisende. Galleri F 15 skal fortsette å utfordre og engasjere, gå inn i observasjoner av hva som preger kunsten i dag og vise hvordan dette kommer til uttrykk. Moss er samtidskunstens by takket være Galleri F 15.

Skrevet av Maria C. Havstam

Informasjonsleder og kurator , Punkt Ø

1

Irma Salo Jæger (f. 1928), Håkon Bleken (f. 1929), Arne Malmedal (f. 1937) Tore Olsen (f. 1934).

2

Wadyslaw Hasior (1928-1999): Skulptør og maler som beskrives som en av Polens ledende samtidskunstnere i sin generasjon.

3

Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988. I 1990 åpnet museet dørene for publikum i det som tidligere var Norges Banks lokaler på Bankplassen i Oslo.

4

Benny Motzfeldt (1909-1995): Anerkjent glasskunstner som innledet en ny æra i norsk glasshistorie i slutten av 1960-årene. Tone Vigeland (f. 1938): En av Norges mest anerkjente kunstnere i sin generasjon; kjent for sine minimalistiske smykker og, fra 1980-tallet,, for sin skulptur. Hun var festspillutstiller i Bergen i 2014.

5

Stortingsmelding nr. 8 (1973-94). Om organisering og finansiering av kulturarbeid.

6

1,3 millioner kroner.

7

Auksjonen innbrakte 800.000 kroner.

8

Hilma af Klint ble vist i Galleri F 15 27 år før Moderna Museet i Stockholm viste den store retrospektive Klint utstillingen 2013, og slik retteetopp fadesen fra 1970, da museet avslo tilbudet om å ta imot alle hennes arbeider.

9

Kommunen kuttet støtten med 180 000 kroner.

10

Fra 1 million til 600 000 kroner.

11

Til sammen 600 000 kroner.

12

140 000 kroner.

13

Nordisk ministerråd bidro med 125 000 kroner.

14

Gjertrud Sandqvist viste i et intervju med Moss Avis til at Moderna Museet i Stockholm og Tate Modern i London etablerte denne typen visningsrom senere.

15

Lars Ramberg (f. 1964): Særlig kjent for installasjonen Zweifel på Palast der Republik i Berlin. Jeanette Christensen (f. 1958): Har siden 1990-tallet arbeidet med installasjon, skulptur og foto. Hans Hamid Rasmussen (f. 1963): Ble kjent kjent for sine «honningrom», store duftende installasjoner av bivoks man kan gå inn i.

16

De to viste utstillingene var: Privat: En utstilling med installasjoner laget spesielt for galleriet av Lawrence Carroll (USA), Olav Christopher Jenssen (NO), Tony Oursler (USA), Nina Roos (FI), Marianne Uutinen (FI) og Anders Widoff (SE); og Rescuers of the Holocaust: En fotoutstilling fra Museum of Modern Art (New York) basert på et mangeårig forskningsarbeid av Gay Block og Malka Drucker om mennesker som ble reddet fra den andre verdenskrigens konsentrasjonsleirer (utstillingen ble også vist i Wien (Wiener Secession) og Düsseldorf (Mahn- und Gedänkstätte).

17

Per Maning (f. 1943) ble kjent på 1980-tallet for sin fotografiske portrettering av dyr.

18

Stortingets fagkomite anbefalte i 1993 at Galleri F 15 skulle sikres minst seksti prosent statsstøtte som knutepunktinstitusjon. Æren for dette tildeles en tverrpolitisk Østfoldbenk og en aktiv lobbyist i Galleri F 15s venneforenings leder Carl E. Wang.

19

Chris Burden (1946-2015): Amerikansk performancekunstner, installasjonskunster og skulptør. Robert Mapplethorpe (1946-1989): Amerikansk fotograf kjent for sine sensitive sort-hvit foto i store format.

20

Ole Jørgen Ness (f. 1961). Anne Karin Furunes (f. 1961). Kristján Gudmundsson (f. 1941).

21

Amerikanske Mary Kelly (f. 1941): Kjent for sine store installasjoner og prosjektbaserte arbeider som gjerne undersøker identitet, språk og historie.

22

Borealis VII. DESIRE: En fotoutstilling fra Nordiskt Konstcentrum. Clean & Sane: En internasjonal gruppeutstilling kuratert av Maria Lind; temaet var den komplekse relasjonen mellom renslighet og skitt, en sunn sjel og vanvidd, helse og sykdom, orden og system, kontroll og kaos. Hanne Friis (f. 1972) og Annika von Hausswolff (f. 1967) er begge anerkjente kunstnere i sin generasjon.

23

Dora Garcia: Anerkjent kunstner som representerte Spania på Veneziabiennalen i 2011 og deltok igjen i 2013. Deltok også på dOCUMENTA 13 samme år.

24

Tidligere Munch-utstillinger på Galleri F 15: Munch på Jeløy, vist i 1974, og Munch, Jorn og Kirkeby i 1984.

25

Forfatter: Hans-Martin Frydenberg Flaaten.