Bildet ovenfor: «Blücher» i Drøbaksundet under slaget ved Oscarsborg festning morgenen 9. april 1940: Skipet ligger med sterk slagside ved Askholmene. Det er oppgitt og mannskapet debarkerer i det kalde vannet. De fleste fra forskipet svømte til fastlandet i øst mens mange fra akterkipet tok seg til Askholmene. Fotograf ukjent. Riksarkivet

 

Historien

Blokkhus
Under Christian IV ble det bestemt at man skulle anlegge et blokkhus på Kaholmene. Det ble etablert i 1628, og anlegget sto ferdig i 1643. Man hadde antagelig to eller tre kanoner mot hver seilretning. Blokkhuset kom aldri i kamp.

Under Napoleonskrigene ble det arbeidet med å forsterke batteriet, og i 1814 sørget Christian Frederik for at det ble montert tretten kanoner.

Oscarsborg festning på slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt fra Småskjær sør for Søndre Kaholmen. Foto: Axel Lindahl

Oscarsborg festning på slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt fra Småskjær sør for Søndre Kaholmen. Foto: Axel Lindahl

 

Festning
Diskusjonene omkring bygging av en moderne festning kom i 1830-åra. Den 20. november 1848 var første byggetrinn ferdig. De siste kanonene ble montert i Hovedfortet i desember 1852, og festningen sto helt ferdig i 1853. Garnisonen ble plassert der den 18. april det året. Navnet ble gitt i forbindelse med kong Oscar Is besøk den 23. august 1855. Den 1. mai 1856 ble batterichef ved 1. batteri i Christiania, fra 1858 oberstløytnant Henrich Sigvard Scheel (1806-91) utnevnt til kommandant på den nye festning (til 1867, da Scheel forlot militæret og ble tollkasserer i Fredrikstad).

«Aron», en av de tre kanonene fra 1893. Foto: Krister Brandser

«Aron», en av de tre kanonene fra 1893. Foto: Krister Brandser

Oscarsborg ble regnet som Nord-Europas mest moderne festning da den var ny. Den ble bygget etter franskmannen Montalemberts prinsipper. Hovedfortet har underjordiske ganger til tre utenverk: Søndre batteri, Østre strandbatteri og Vestre Strandbatteri. Et fjerde utenverk, Nordre fort eller Havnefortet, skulle forsvare havnen, som ligger mellom Nordre og Søndre Kaholmen. Det var 111 kanonstillinger, de fleste av dem kasematter.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiske taflor.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiske taflor.

Allerede i 1864 ble festningen ansett for å være foreldet, fordi det hadde vært en enorm utvikling innen artilleri. Festningen hadde også dårlig forsvar mot landsiden, slik at fiendtlige tropper lett kunne gå i land på den ubebygde delen av holmene og innta festningen. Man bekymret seg også for om festningen kunne motstå moderne ammunisjon. Kanonene der var laget for å skyte runde kuler, og murene var bygget for å tåle slike.

Kjellergang under Oscarsborg Foto: Fredrik Borchsenius

Kjellergang under Oscarsborg Foto: Fredrik Borchsenius

Det ble lagt sand foran Hovedfortet, og man planla et nytt batteri med seks 30,5 cm bakladekanoner fra Krupp. Bare en av dem ble montert før man i 1879 avbrøt arbeidet på grunn av pengemangel. Inne det skjedde hadde man gjort en annen endring, en 1500 m lang undervannsmur, eller jéte som tvinger større skip til å benytte den østre leden, og et kontrollerbart minefelt.

Oscarsborg sett fra Øst.

Oscarsborg sett fra Øst.

I 1888 ble Festningsartilleriets underoffiserskole opprettet på Oscarsborg. Befal ble utdannet der fram til skolen ble nedlagt i 2002.

I 1890-åra kom nye bevilgninger. Tre 28 cm kanoner fra Krupp kom på plass, og var operative den 23. mai 1893. De fikk navnene «Moses», «Aron» og «Josva».

I 1895, mens Wilhelm Olssøn var forsvarsminister, ble Oscarsborg forsterket med stridsanlegg på Håøya og ved Drøbak. Disse ga både mer ildkraft mot en fiende på sjøen og beskyttelse fra landsiden. Olssøn ble da han gikk av som forsvarsminister i 1898 kommandant på Oscarsborg.

I 1901 sto også et torpedobatteri ferdig.


Krysseren «Blücher». Fotograf: Klein, A. Kilde: Bundesarchiv, DVM 10 Bild-23-63-09 / CC-BY-SA 3.0

Krysseren «Blücher». Fotograf: Klein, A. Kilde: Bundesarchiv, DVM 10 Bild-23-63-09 / CC-BY-SA 3.0

Fakta om «Blücher»

Land    War Ensign of Germany (1938-1945).svg Tyskland
Type    Krysser
Klasse    Admiral Hipper-klassen
Verft    Deutsche Werke Kiel
Bestilt    30. oktober 1934
Kjølstrekking    15. august 1935
Sjøsatt    8. juni 1937
Operativ    20. september 1939
Skjebne    Senket i Drøbaksundet 9. april 1940
Hjemmehavn    Kiel
Kostnad    87,8 millioner Reichsmark.
Tekniske data
Deplasement    14 050 tonn standard
18 200 tonn fullastet
Lengde    205,9 m/ 208 m v/ny baug.

Bredde    21,30 m
Dypgang    7,95 m
Framdrift    3 dampturbiner ga 132 000 hk fordelt på 3 propeller
Hastighet    32,5 knop
Rekkevidde    8 000 nm ved 20 knop
Pansring    160-60 mm våpentårn
150-50 mm tilkobling
80-70 mm panserbelte
50-20 mm panserdekk
30-12 mm øvre dekk[1]
Bestykning    8 x 20,3 cm, 60 C34 (4x2)
12 x 10,5 cm, 65 C33 (6x2) Flak
12 x 3,7 cm, 83 C34 (6x2) Flak
28 x 2,0 cm C30 Flak
12 x 53,3 cm torpedorør
Mannskap    1 000
Fly    2x Arado Ar 196 A-3, 1 katapult


Senkningen av «Blücher»

Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst Birger Eriksen, å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige.

Dagen før     «Blücher» skulle møte sin krigsskjebne i Oslofjorden:  «Blücher» under seilas mot Norge, fotografert 8. april 1940 fra den lette krysseren «Emden». Kilde: Bundesarchiv Bild 101II-MO-0683-07, Leichter Kreuzer 'Emden

Dagen før «Blücher» skulle møte sin krigsskjebne i Oslofjorden: «Blücher» under seilas mot Norge, fotografert 8. april 1940 fra den lette krysseren «Emden». Kilde: Bundesarchiv Bild 101II-MO-0683-07, Leichter Kreuzer 'Emden

Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved Askholmene litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i Son, hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og Storting klarte å komme seg ut av byen.

Heldige tyske soldater som har reddet seg i land. Fotograf: Ukjent/Riksarkivet (National Archives of Norway)

Heldige tyske soldater som har reddet seg i land. Fotograf: Ukjent/Riksarkivet (National Archives of Norway)

Tyske soldater som har svømt i land mens Blücher forsvinner i dypet.Fotograf: Ukjent/Riksarkivet (National Archives of Norway)

Tyske soldater som har svømt i land mens Blücher forsvinner i dypet.Fotograf: Ukjent/Riksarkivet (National Archives of Norway)

Etter senkningen kom Oscarsborg under tysk angrep. Det var nødvendig å sette festningen ut av spill for å kunne seile inn til Oslo, og Luftwaffe ble satt inn. Bombingen begynte kl. 0745, og varte med avbrudd i ti timer. I en av pausene gikk også krysseren "Lützow" inn i stilling ved Filtvet og beskjøt festningen fra omkring 17 000 meters hold.

Tyske fly bomber Oscarsborg den 9. april. Fotografert fra Håøya av ukjent norsk soldat.

Tyske fly bomber Oscarsborg den 9. april. Fotografert fra Håøya av ukjent norsk soldat.

Til sammen falt det mellom fem og seks hundre bomber over Oscarsborg. Det deltok 42 fly, hvorav ett ble skutt ned og flere skadet. På norsk side var det ikke militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept av granater som traff boligområder. Etter at tyskerne besatte Kopås batteri på Drøbakssiden omkring 1730 gikk oberst Eriksen inn i forhandlinger og bombingen opphørte. Festningen ble overgitt til tyske styrker kl. 0900 den 10. april.

Etter krigen
Kystartilleriet ble etter andre verdenskrig regnet som helt sentralt for forsvaret av Norge. Denne situasjonen hadde mna helt fram til 1991, da Golfkrigen endret synet på et moderne kystforsvar. Stasjonære stillinger ble ikke lenger sett som fordelaktig; i stedet måtte man satse på mobile løsninger. Kystartilleriet svant hen, og ble i løpet av de neste årene lagt ned i stillhet.

Den 28. juni 2002 gikk festningens kommandant av. Det hadde da blitt drevet museum på festningen siden 1995, men også denne aktiviteten stagnerte. Den 8. mai 2003 bestemte et enstemmig Storting at festningen igjen skulle få en kommandant og drives som museum.

Utenverk

Bergholmen
Utenverkene på Bergholmen består av en stasjon for minevesenet. Den ble nedlagt i 1989, og holmen er nå åpen for allmenn ferdsel.

Husvik batteri
Husvik batteri ligger i en hage i Drøbak, helt nede ved sjøen. Stillingen hadde to 57 mm kanoner, som ble brukt mot «Blücher» i 1940. Da skipet kom påhøyde med batteriet kunne tyskerne skyte rett ned i batteriet, som derfor måtte evakueres.

Håøya
Utenverkene på Håøya består av flere kanonbatterier, kommandoplasser og andre anlegg. De ligger på den sørlige delen av øya. Særlig Haubitzbatteriet er godt bevart, men alt skyts er fjernet.

Kopås batteri
Kopås batteri ligger på Kopås ved Drøbak. Det ble anlagt 1898–1900 for å kunne bestryke Oslofjorden også fra landsiden. Batteriet inngår nå i festningsmuseet. Det opprinnelige batteriet fra århundreskiftet hadde tre standplasser, som tilsvarer de tre øverste plassene i batteriet slik det står nå. Det ble utstyrt med tre 15 cm hurtigskytende Armstrongkanoner plassert i forskjellig høyde. I 1915 ble det anlagt en provisorisk kommandoplass til høyre for tredje standplass.

Batteriet har vært i kamp i et tilfelle, den 9. april 1940. Det ble løsnet ca. 22 eller 23 skudd derfra mot «Blücher» og «Lützow». Skuddene mot «Blücher» bidro til å besegle dette skipets skjebne, blant annet ved at man traff styremekanismen. «Lützow» ble truffet av tre granater fra Kopås før skipet fikk trukket seg tilbake.

 

Etableringen av Oscarsborg:

1643: I Christian IV’s tid ble et blokkhus bygget på Kaholmene.
På 1830-tallet ble det diskutert forslag til det som senere skulle bli Oscarsborg festning.
1848: Første byggetrinn var 20. november
I 1852 ble resten av kanonene satt på plass i Hovedfortet.
I 1853 sto festningen ferdig slik vi kjenner den i dag.
Oscarsborg festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

 


Kilde: Lokalhistoriewiki, Forsvarsbygg, Riksantikvaren

 

Litteratur